Kultur eller gener?

Er det genene eller kultur som styrer vår adferd? Hvordan kan vi forklare hva vi mennesker gjør som individer eller som grupper? Både gener og kultur er informasjon satt i system. Det er skala forskjell i kompleksitet, det er forskjell i hvordan de sprer seg, og det er forskjell i hvordan de endrer seg. Men det er begge eksempler på systemer av informasjon og kan sammenlignes.

Det menneskelige genmateriale består sirka av 3 milliarder basepar. I dataspråk utgjør dette ca. 750 megabyte med informasjon, litt mer enn en det en CD kan romme (http://en.wikipedia.org/wiki/Human_genome). Mennesker er imidlertid som art svært genetisk homogen. Sannsynligvis fordi vi har en eller flere ganger nært har vært utryddet som art. Vi er 99,9 % like. Den menneskelige variasjon springer dermed ut fra kun 750 kilobyte. Noe som komfortabelt kan få plass gammeldags diskett. Mye av denne informasjonen er bare søppel, det er slagg lagt igjen av virus angrep gjennom generasjonene. Litt på samme måte som gamle filer og registerinnstillinger akkumulerer på en gammel Windows datamaskin.

Forskjellen på menn og damer skyldes at vi menn har et Y kromosom. Y kromosomet er relativt lite og inneholder kun 14.4 Megabyte med informasjon. Tatt i betraktning at dette visstnok både skal inneholde program kode for utovertiss, allergi mot rosa, og innebygd evne til å forstå bilmotorer, så snakker vi her om høyst effektiv koding…

Gener endres gjennom muteringer. Dette er kopieringsfeil som oppstår når celler deler seg. De fleste av disse kopieringsfeilene blir oppdaget av cellene selv, som begår selvmord. Noen ganger skjer ikke dette, hvorpå cellene kan utvikle seg til kreft. Av og til skjer det mutasjoner i vår sæd og egg celler; i de fleste tilfeller fører dette til at ting går fryktelig galt og fostret aborterer i et tidlig stadium. Innimellom inntreffer mutasjoner som er fordelaktige, evolusjon sørger for at disse mutasjonene sprer seg og akkumulerer. Men siden det er 20 til 30 år mellom hver generasjon, så er dette for oss en langsom prosess.

Hvorfor er det da slik at det er så store forskjeller på oss mennesker? Dels er dette fordi vi mennesker (og alle andre dyr) biologisk er lang mer komplekse enn vårt genmateriale. I vårt tarmsystem finnes det snille bakterier som hjelper oss med å fordøye maten, samt å produsere vitaminer som vi trenger. Den genetiske kompleksiteten i disse bakteriene er til sammen hundre ganger så stor som vår egen. Hva slags bakterier vi har er avhengig av om vi ble født ved hjelp av keisersnitt, hvor vi vokser opp, og om vi for eksempel bruker antibiotika. Hva slags mat vi spiser skaper variasjon mellom oss mennesker. Hvor mye vi er i fysisk aktivitet skaper variasjon. Hva slags sykdommer vi har hatt. Hormon balansen i livmoren til våre mødre. Våre kropper er ekstremt mye mer komplekse enn vårt noe ensartede genmateriale.

Det gjelder også våre hjerner. Stedet der ideene og vår kultur bor. Vår hjerne består av mellom 50-100 milliarder neuroner, forbundet av 1000 billioner synapser (http://en.wikipedia.org/wiki/Human_brain) . Det er et så stort tall at det er vanskelig å fatte, så la oss gjenta det, det er 1.000.000.000.000.000 synapser. Ingen vet hvor mye data dette gir anledning til å lagre. Et svært løst anslag (http://www.madsci.org/posts/archives/may2000/958764378.Ns.r.html) er på 100 terrabyte (100.000.000 megabyte), eller 140.000 ganger mer informasjon enn vårt genetiske system.

Ideene i våre hoder sprer seg andelenes enn våre gener, hurtigere mer dynamisk men på mange måter også mer ineffektivt. Gener kopieres. Ideer oversettes av en hjerne til ytre tegn, som vår kropp utrykker, kommuniserer. En annen hjerne må så tolke disse tegnene for at de igjen skal bli ideer. En sentralt utgangspunkt for semiotisk analyse er at det er ingen naturlig sammenhengen mellom ideer det vil si mening, og de tegn som utrykker dem. ---…---… eller SOS er en helt vilkårlig uttrykk for søke hjelp. I utgangspunktet burde det være helt umulig å forstå hverandre. Det at vi allikevel klarer dette er fordi vi mennesker har et helt ekstremt behov for å finne mønstre og strukturer, vi bygger opp store meningsnettverk; ut i fra hva vi betrakter som likt, men først og fremst motsetninger hva vi betrakter som ulikt. Ved hjelp av ekstreme mengder av repetisjon klarer vi å etablere noe lunde like meningsnettverk, som vi bruker til å forstå hverandre. Dette gir oss en hvis konservatisme, vi har vanskelig for å kommunisere og forstå nye ideer. Alt vi ser og hører fortolker vi inn i etablerte rammer, nesten de samme rammene som naboen, det er dette som er kultur, det er dette som gjør at vi alle skal gå Birken i år og at vi mener iphone er god design.

Sammenlignet med genene er imidlertid endringstakten til ideene ekstremt raskt. Vi kommuniserer ofte, og på grunn av den inneffektive måten vi gjør det på akkumuleres det lang flere feil, enn når gener kopieres. Evolusjonen av vår ideer er langt raskere enn for våre gener. Det er dette som gjør oss til planetens mest suksessrike og tilpassingsdyktige dyr.

Hjernen vår inneholder altså 140.000 ganger mer informasjon enn vårt genmateriale, og er raskere tilpasningsdyktig. Hva er mest relevant for å forklare individers adferd, og fenomener i vårt samfunn? I et foredrag på P2 akademiet gir Lege Camilla Stoltenberg (http://nrk.no/programmer/radio/p2-akademiet/1.6946031) et godt eksempel på hvor innfløkte sammenhengene mellom adferd og genetikk er for sykdom. Hva er den viktigste årsaken til lungekreft? De fleste vil peke mot røyking. Men hva om vi gjorde et gigantisk sosialdemokratisk eksperiment. Vi standardiserer det slikt at alle skal røyke 20 sigaretter om dagen. Da blir vel alt rettferdig. Fortsatt vil det være noen som får lungekreft og andre ikke. Noen damper til de er 80 uten å ta skade av det. Hvorfor? Genetiske forskjeller. Så hva skyldes egentlig lungekreft? Adferd eller genetikk? Statistisk har adferd størst forklaringsverdi i vårt samfunn, i et annet samfunn kunne det vært annerledes. Viktigst er det allikevel at med dagens teknologi er genetikk noe vi ikke kan gjøre så mye med, adferd der i mot kan vi påvirke. Det samme gjelder kjønn. Vi kan diskutere genetikkens betydning opp og ned, men til slutt er det uten betydning. Det som har betydning er det vi kan påvirke, det vi kan gjøre noe med, vår adferd våre ideer alt det vi har opp i våre hoder. Kultur.